HTTP://MATHILDEHAGEN.COM/
Den nye bloggen, dere!!! http://mathildehagen.com/ - Besøk, komenter og spre videre!
NY BLOGG!
Hei kjære dere!
Jeg har hoppet litt fra domene til domene nå for tiden, men har endelig bestemt meg for å satse på ipublish. Blogg.no er det alltid noe tull med, så er deilig å blogge et annet sted.
Men bare for å være snill, så skulle jeg opdatere dere en siste gang. Oprasjonen var vellykket, men har masse smerter selv 6 dager etter oprasjonen. Har ikke vært på skolen hele uken, skal ikke denne uken og har fått fritak fra muntlig eksamen. Så skal jeg også legge ut noen bilder til dere av min vakre fot, så hold dere fast og vis medfølelse til meg.. haha, bare tuller. men dere kan syns litt synd på meg da, de har tross alt borret med borremaskin gjennom kneskålen min og kuttet en scene av som du sitter på sånn at jeg hyler hver eneste gang jeg setter meg ned på rumpa. ikke kan jeg gå eller stå, så jeg sitter i en stol hele dagen, og må regne med å gjøre det en god stund fremover.
haha, hoven ? bare litt!
Jeg har på denne strømpen som er sånn super stram for å forhindre blodpropp og holde kneet stabilt. Dette er bare noen timer etter oprasjonen, se jeg blør da.. æsj
Jeg fikk narkose der jeg! heldige meg, det er hvertfall narkosen. men der var jeg våken da, så der fikk jeg en nål som var festet på en propp som var festet til en ledning som førte til sånn stativ med væske, altså morfin i. så etter oprasjonen fikk jeg morfin gjennom den sprøyten for at jeg ikke skulle dø av smerter.
Ha-ha, sparte det beste til slutt! Jeg hadde nemlig en type oprasjon som heter kikhullsoprasjon eller hvordan det skrives. Det er altså en oprasjon hvor de opererer gjennom små hull og et vanlig "kutt" eller hva jeg skal kalle det. Øverst på bildet hvor jeg har et langt plaster har jeg et 4 cms langt kutt og et hull, og under de tre små plasterene har jeg et hull under hver og en.
skal opdatere på bloggen min så snart som mulig, skal bare sjekke at alt er i orden !!! :)
You opened my eyes and you made me believe
1. Hvor gammel kommer du til å være om 10 måneder? 16
2. Tror du at du har giftet deg til da? er gift jeg
3. Hvem snakker du mest med på msn? når jeg gidder å snakke med noen er det vel de jeg føler for å snakke med akkurat der og da
4. Husker du hvor du var 11. september 2001? hjemme med elise og så på nyhetene
5. Hvem ringte deg sist? mamma
6. Hvilken CD står i CD-spilleren din? har ikke cd-spiller
7. Har du kjæledyr? ja
8. Når var siste gang du drakk kaffe? drikker ikke vanlig kaffe, men kaffe mocca; ista
9. Er foreldrene dine gift? nei
10. Når så du din mor sist? 2 sek siden
11. Liker du å reise med fly? etter flyvning til bergen hver tredje helg i 3 og et halvt år begynner jeg å bli lei!
12. Hvor mange land har du bodd i? to
13. Hvor mange byer har du bodd i? tre
14. Hvor mange søsken har du? en ekte bror og to stesøstre
15. kan du plystre? ja
16. Hva var det siste du spiste? knekkebrød med ost
17. Hva er din favorittiskrem? pin-up
18. Hva ser du frem til? thailand om under en måned
19. Er det noe du vil fortelle til noen? kanskje det
20. Hva gjør du om en time? ser på paradise hotel
21. Liker du kaffe? kaffe mocca, hvis det går under kategorien
22. Hvor mange glass vann drikker du hver dag, gjennomsnittlig? ikke så mange, er ikke flink til å drikke vann!
23. Er noen forelsket i deg? ikke som jeg vet om hvertfall!
24. Ville du sovet med noen andre, eller sovet alene? spørs hvem
25. Har du noen gang blitt snakket til for å ha snakket i timen? ja, sikkert 10 ganger hver gang vi har studietid!
26. Kan du spille poker? nei
28. Har du noen gang vært i Canada? nei
29. Hva var den siste sangen du hørte på? fly on the wall
30. Kjenner du noen som har bursdag samme dag som deg? nei
31. Hvor mange land har du besøkt? alt for mange!
32. Snakker du andre språk enn ditt morsmål? ja
33. Har du lyst på piercing eller tatovering? en tatovering til!
34. Har du noen gang vært i en ambulanse? nei!
35. Svømmebasseng eller hav? så lenge ikke svømmebassenget er klorvann, så begge deler!
36. Hvordan er været hos deg? regn
37. Spiser du frokost daglig? hvis jeg har tid
38. Hva er din favoritting å bruke penger på? klær, sminke, smykker, vesker, hårting, og hårprodukter
39. Hva var det siste du kjøpte? snus
40. Hva er ditt favorittprogram på TV? hotel cæsar
41. Kan du rulle med tungen? nei
42. Kan du dykke uten å holde for nesa? ja
43. Sover du med bamser? nei
44. Hva er din blodtype? O+
45. Er alt lov i krig og kjærlighet? nei, ikke hvis det går utover andre!
46. Hvilken farge har du på soveromsveggene dine? lysrosa
47. Skrur du av vannet etter at du har pusset tennene? ja
48. Sover du med dørene til skapet/skapene åpne eller lukket? har ikke skap på rommet!
49. Er du voksen? nei, jeg er fremdeles et barn
50. Har du tatt sol den siste måneden? nei
51. Kan du skifte olje på en bil? nei
52. Har du fått fartsbot? nei
53. Er du avhengig av tv-en? hvis det er noe jeg skal se, så ja
54. Liker du appelsinjuice? ja, men tåler ikke
55. Når du skrur av vekkerklokken din, pleier du å sovne igjen? spørs hvor trøtt jeg er
56. Om du fikk sjansen til å passe på en ape en helg, ville du gjort det? nei
57. Hva vil du mer enn noe akkurat nå? slippe å operere og bli healet
58. Kaffe eller energidrikker? kaffe mocca
59. Hva er din favorittby? London og Bergen
60. Hvis du ble jaget av en alligator, hva ville du gjort? løpt for livet
61. Liker du håndskriften din? når jeg ikke slurver, så ja
62. Hvilken sang hører du på? ingen
63. Har du vært så full at du har besvimt? nei
64. Om kjæresten din var utro mot deg, hva ville du gjort? det vet jeg ikke før jeg kommer i den situvasjonen
65. Når våknet du denne morgenen? 7
66. Har du søskenbarn? ja
67. Hva liker du med deg selv? munnen og øyevippene
68. Hvem snakket du med sist? malene
69. Hva er det verste faget på skolen? matte og natur og miljø
70. Hvor skal du bo når du blir eldre? i london
71. Hva drømte du i natt? husker ikke!
72. Hva er det meste du har betalt for en hårklipp? 2800 med striping
73. Hvor ble du født? på sykehuset i lillestrøm
74. Hvordan var din forrige helg? den var grei den
75. Hva er din favorittsang? varierer veldig!
76. Om valper aldri vokste opp, ville du kjøpt en? ja, hvis jeg hadde fått den gratis!
77. Hva er den beste iskremsmaken? pin-up vanilje
78. Noen gang likt noen du ikke trodde du hadde sjanse på? ja
79. Har du hjemmeside? nei
80. Er det noen i tankene dine akkurat nå? nei
81. Kan du si alfabetet baklengs? hvis jeg virkelig konsentrerer meg, så sikkert
82. Kyss eller klem? spørs
83. Ville du forandret deg selv for en gutt/jente? helt ærlig ? nei
84. Hvis du var født det motsatte kjønn, hva ville du hett? Thomas
85. Har du vært på scenen? ja
86, Hvem er favorittkarakteren din fra Star Wars? deg
87. Ville du gjort alt for en person du er glad i? nei, det tror jeg ikke!
88. Hva kledde du deg ut som din første Halloween? prinsesse, vel!
89. Hvem var den siste som gjorde deg sint? husker ikke
90. Hvorfor det? fordi jeg ikke husker
91. Hva er din favorittfrukt? banan
92. Irriterer vennene dine deg? Hvis det er personer som irriterer meg generelt, er de som regel ikke vennen min!
94. Blogger du? når jeg gidder
95. Er du kilen? ja, til tusen!
96. Hvem er/var din favorittlærer? Carita
97. Syns du gutten skal betale for første date? hmm, kanskje det!
98. Tror du folk snakker om deg bak ryggen din? ja, er vel sjeldent man finner en person som ikke blir baksnakket!
99. Hva skal du gjøre etter denne testen? se på paradise hotel!
100. Er du forelsket? nei,heldigvis ikke!
2. Tror du at du har giftet deg til da? er gift jeg
3. Hvem snakker du mest med på msn? når jeg gidder å snakke med noen er det vel de jeg føler for å snakke med akkurat der og da
4. Husker du hvor du var 11. september 2001? hjemme med elise og så på nyhetene
5. Hvem ringte deg sist? mamma
6. Hvilken CD står i CD-spilleren din? har ikke cd-spiller
7. Har du kjæledyr? ja
8. Når var siste gang du drakk kaffe? drikker ikke vanlig kaffe, men kaffe mocca; ista
9. Er foreldrene dine gift? nei
10. Når så du din mor sist? 2 sek siden
11. Liker du å reise med fly? etter flyvning til bergen hver tredje helg i 3 og et halvt år begynner jeg å bli lei!
12. Hvor mange land har du bodd i? to
13. Hvor mange byer har du bodd i? tre
14. Hvor mange søsken har du? en ekte bror og to stesøstre
15. kan du plystre? ja
16. Hva var det siste du spiste? knekkebrød med ost
17. Hva er din favorittiskrem? pin-up
18. Hva ser du frem til? thailand om under en måned
19. Er det noe du vil fortelle til noen? kanskje det
20. Hva gjør du om en time? ser på paradise hotel
21. Liker du kaffe? kaffe mocca, hvis det går under kategorien
22. Hvor mange glass vann drikker du hver dag, gjennomsnittlig? ikke så mange, er ikke flink til å drikke vann!
23. Er noen forelsket i deg? ikke som jeg vet om hvertfall!
24. Ville du sovet med noen andre, eller sovet alene? spørs hvem
25. Har du noen gang blitt snakket til for å ha snakket i timen? ja, sikkert 10 ganger hver gang vi har studietid!
26. Kan du spille poker? nei
28. Har du noen gang vært i Canada? nei
29. Hva var den siste sangen du hørte på? fly on the wall
30. Kjenner du noen som har bursdag samme dag som deg? nei
31. Hvor mange land har du besøkt? alt for mange!
32. Snakker du andre språk enn ditt morsmål? ja
33. Har du lyst på piercing eller tatovering? en tatovering til!
34. Har du noen gang vært i en ambulanse? nei!
35. Svømmebasseng eller hav? så lenge ikke svømmebassenget er klorvann, så begge deler!
36. Hvordan er været hos deg? regn
37. Spiser du frokost daglig? hvis jeg har tid
38. Hva er din favoritting å bruke penger på? klær, sminke, smykker, vesker, hårting, og hårprodukter
39. Hva var det siste du kjøpte? snus
40. Hva er ditt favorittprogram på TV? hotel cæsar
41. Kan du rulle med tungen? nei
42. Kan du dykke uten å holde for nesa? ja
43. Sover du med bamser? nei
44. Hva er din blodtype? O+
45. Er alt lov i krig og kjærlighet? nei, ikke hvis det går utover andre!
46. Hvilken farge har du på soveromsveggene dine? lysrosa
47. Skrur du av vannet etter at du har pusset tennene? ja
48. Sover du med dørene til skapet/skapene åpne eller lukket? har ikke skap på rommet!
49. Er du voksen? nei, jeg er fremdeles et barn
50. Har du tatt sol den siste måneden? nei
51. Kan du skifte olje på en bil? nei
52. Har du fått fartsbot? nei
53. Er du avhengig av tv-en? hvis det er noe jeg skal se, så ja
54. Liker du appelsinjuice? ja, men tåler ikke
55. Når du skrur av vekkerklokken din, pleier du å sovne igjen? spørs hvor trøtt jeg er
56. Om du fikk sjansen til å passe på en ape en helg, ville du gjort det? nei
57. Hva vil du mer enn noe akkurat nå? slippe å operere og bli healet
58. Kaffe eller energidrikker? kaffe mocca
59. Hva er din favorittby? London og Bergen
60. Hvis du ble jaget av en alligator, hva ville du gjort? løpt for livet
61. Liker du håndskriften din? når jeg ikke slurver, så ja
62. Hvilken sang hører du på? ingen
63. Har du vært så full at du har besvimt? nei
64. Om kjæresten din var utro mot deg, hva ville du gjort? det vet jeg ikke før jeg kommer i den situvasjonen
65. Når våknet du denne morgenen? 7
66. Har du søskenbarn? ja
67. Hva liker du med deg selv? munnen og øyevippene
68. Hvem snakket du med sist? malene
69. Hva er det verste faget på skolen? matte og natur og miljø
70. Hvor skal du bo når du blir eldre? i london
71. Hva drømte du i natt? husker ikke!
72. Hva er det meste du har betalt for en hårklipp? 2800 med striping
73. Hvor ble du født? på sykehuset i lillestrøm
74. Hvordan var din forrige helg? den var grei den
75. Hva er din favorittsang? varierer veldig!
76. Om valper aldri vokste opp, ville du kjøpt en? ja, hvis jeg hadde fått den gratis!
77. Hva er den beste iskremsmaken? pin-up vanilje
78. Noen gang likt noen du ikke trodde du hadde sjanse på? ja
79. Har du hjemmeside? nei
80. Er det noen i tankene dine akkurat nå? nei
81. Kan du si alfabetet baklengs? hvis jeg virkelig konsentrerer meg, så sikkert
82. Kyss eller klem? spørs
83. Ville du forandret deg selv for en gutt/jente? helt ærlig ? nei
84. Hvis du var født det motsatte kjønn, hva ville du hett? Thomas
85. Har du vært på scenen? ja
86, Hvem er favorittkarakteren din fra Star Wars? deg
87. Ville du gjort alt for en person du er glad i? nei, det tror jeg ikke!
88. Hva kledde du deg ut som din første Halloween? prinsesse, vel!
89. Hvem var den siste som gjorde deg sint? husker ikke
90. Hvorfor det? fordi jeg ikke husker
91. Hva er din favorittfrukt? banan
92. Irriterer vennene dine deg? Hvis det er personer som irriterer meg generelt, er de som regel ikke vennen min!
94. Blogger du? når jeg gidder
95. Er du kilen? ja, til tusen!
96. Hvem er/var din favorittlærer? Carita
97. Syns du gutten skal betale for første date? hmm, kanskje det!
98. Tror du folk snakker om deg bak ryggen din? ja, er vel sjeldent man finner en person som ikke blir baksnakket!
99. Hva skal du gjøre etter denne testen? se på paradise hotel!
100. Er du forelsket? nei,heldigvis ikke!
countdown!
Ja, nå er det kun 7 dager igjen til jeg skal operere! Jeg kan ikke si at jeg gruer meg, og jeg kan heller ikke si at jeg gleder meg. De skal skjære på venstre siden av venstre knè og kutte scenen som går fra kneèt og opp til låret og dra den over for å lage et nytt korsbånd. Også skal de selvfølgelig ta masse skruer i foten for å holde det på plass, og jeg får selvfølgelig et 4 cm langt arr. Jippi!
I dag var vi foresten ferdig med skriftlig eksamen, og klassen min kom opp i norsk, så det gikk strålende! På fredag hadde vi bokmål hvor jeg skrev en artikkel på 3 sider om hvordan komikere "mobber" andre kjentfolk som kongefamilien og pia haraldsen. På nynorsk som var på mandag skrev jeg en fortelling om en familie hvor den eldste jenten var hovedpersonen og hadde en lillesøster og en mamma og en pappa. Det var sommerferie, og lillesøsteren og faren skulle kjøre bil til Danmark hvor de frontkolliderte med en trailer og begge to døde. Dramatisk, men jeg føler jeg fikk det bra til. I morgen er det vanlig skole igjen tror jeg(?), og det er vel alltid kjekt det... I slutten av mai har vi muntlig eksamen, og da håper jeg at jeg enten kommer opp i norsk eller engelsk. På prøvemuntlig i norsk fikk jeg 5/6, så håper det går like bra denne gangen også!
Nå skal jeg lalle, og her har dere et bilde av meg fra gullbryllupet til min mormor og morfar som var på lørdag, med krykkene! Supert!
I dag var vi foresten ferdig med skriftlig eksamen, og klassen min kom opp i norsk, så det gikk strålende! På fredag hadde vi bokmål hvor jeg skrev en artikkel på 3 sider om hvordan komikere "mobber" andre kjentfolk som kongefamilien og pia haraldsen. På nynorsk som var på mandag skrev jeg en fortelling om en familie hvor den eldste jenten var hovedpersonen og hadde en lillesøster og en mamma og en pappa. Det var sommerferie, og lillesøsteren og faren skulle kjøre bil til Danmark hvor de frontkolliderte med en trailer og begge to døde. Dramatisk, men jeg føler jeg fikk det bra til. I morgen er det vanlig skole igjen tror jeg(?), og det er vel alltid kjekt det... I slutten av mai har vi muntlig eksamen, og da håper jeg at jeg enten kommer opp i norsk eller engelsk. På prøvemuntlig i norsk fikk jeg 5/6, så håper det går like bra denne gangen også!
Nå skal jeg lalle, og her har dere et bilde av meg fra gullbryllupet til min mormor og morfar som var på lørdag, med krykkene! Supert!
Hvis du kunne skrudd tiden tilbake, hva ville du gjort annerledes?
I det siste har ikke livet gjort annet enn å jobbe mot meg, og det har vært sinnsykt tøft. Jeg skal ikke sitte her å syns synd på meg selv, men jeg skal snakke om det. På under en månde mistet jeg min kjære farfar, røket korsbåndet og leddbåndet i kneet og hatt prøve eksamen.
Farfar var og er en stor del av livet mitt, og jeg har i det siste vist at han ikke hadde lenge igjen å leve. Han hadde tross alt vært syk siden jeg har kjent han, men likevel var han alltid så sprudlene og glad. Sist gang jeg så farfar planla jeg, pappa og farfar at vi skulle til polen sammen i sommer for å se på konsentrasjonsleirene. Han har aldri fått gjort det fordi han har vært syk og hver gang han har planlagt det har det skjedd noe som gjorde at han ikke kunne gjøre det, så vi ville at han skulle oppleve å se det med sine egne øyne. Jeg ville være der med han når vi skulle gå rundt på store arbeidsplasser som en gang for mange år siden var et sted hvor tusner av mennesker ble drept.
Farfars store lidenskap var krig. Han kunne alt; klokkeslett, datoer, navnet på viktige mennesker og sikkert de fleste bøkene som omhandlet dette temaet. Jeg ville gjøre noe spesielt med han, noe som ville skape triste, men gode minner. Men dette ble det ikke tid til. Natt til 22. Mars fikk han et hjerteinfarkt. Jeg var på kino med tre venner, og når pappa sa det viste jeg at det skulle ta slutt, jeg viste at jeg aldri fikk se han igjen. Alle sa til meg at farfar hadde vært gjennom så mye, så dette skulle han klare. Han skulle vinne over det, han skulle bli bra igjen.. Sa de. Jeg satt oppe hele natten og tenkte på han. Jeg skrev til og med en sang til han, jeg tenkte på hvordan det ville være å ikke ha en farfar mer, å ikke lengre møte en mann som gliste fra øre til øre hver gang jeg så han. Den kvelden sa jeg til mamma at jeg ville til bergen, med en gang. Jeg viste han ikke skulle klare det, og jeg ville så gjerne ta et siste farvel før han var borte for alltid. Men dette fikk jeg ikke lov til, alt skulle gå bra. Jeg fikk heller ikke lov av pappa, så jeg ble værende igjen her da, i Oslo på andre siden av landet mens farfaren min lå for døden i Bergen.. Jeg sovnet endelig, og senere på natten kom mamma inn. Hun pleide aldri å komme å vekke meg, så jeg skjønte noe var galt. Hun la seg over meg og holdt meg hardt fast og samlet litt mot før hun visket til meg at MIN farfar var død. Jeg kunne ikke tro det, jeg kunne ikke føle eller kjenne. Jeg ble fylt med sinne og alt jeg gjorde var skrike mens tårene bare rant fort nedover kinnene mine.
Jeg hadde nå 3 besteforeldre igjen og jeg fikk aldri noen sinne høre stemmen hans mer, se han mer eller føle den gleden hver gang jeg så han..
Farfar er mitt største forbilde, og det har han alltid vært. Han mistet sin far i krigen da han var 6 år, han har vært sjømann og blitt tatt av såkaldte pirater. Han har opplevd kreft 4 ganger, mistet fingeren sin og fått 3 barn og mistet 2 barn. Han har opplevd å få 5 barnebarn og det 6 barnebarnet født en månde etter han forlot oss. Det å miste han er det tungeste jeg noen sinne har opplevd.
Tanken på at jeg ikke har en farfar mer er så smertefull..
Jeg dro til bergen samme dagen som farfar døde, og jeg fikk være med familien for å se han den siste gang. Jeg leste et brev jeg hadde skrevet til han for han mens han lå der og jeg hadde kjøpt en bok som om krigen; han største lidenskap som jeg la ved siden av han. Jeg la også en rose i kisten som jeg hadde skrevet en siste hilsen på. Jeg holdt han i hånden og snakket til han. Når vi skulle pakke han inn i silketeppene som lå i kisten var jeg den som tok det lille silketeppet over ansiktet hans. Jeg var med på å låse kisten og jeg var også med på å bære kisten hans i begravelsen.
Jeg føler at jeg er i en slags transe hvor alt er mørkt og trist. Jeg er ikke meg selv mer. Jeg er ikke med venner mer, jeg ler ikke som jeg gjorde før og alt jeg tenker på er han. Farfar er en stor del av livet mitt, selv om han ikke er mer mer så vil han alltid eksistere i hjertet mitt.
In loving memory: Erling Aarland. Jeg er så fryktelig glad i deg, og jeg savner deg mer enn noe annet.
Dette var det siste bildet som ble tatt av meg og farfar på samme bilde, og også siste bildet som ble tatt av oss 3 sammen.
Farfar var og er en stor del av livet mitt, og jeg har i det siste vist at han ikke hadde lenge igjen å leve. Han hadde tross alt vært syk siden jeg har kjent han, men likevel var han alltid så sprudlene og glad. Sist gang jeg så farfar planla jeg, pappa og farfar at vi skulle til polen sammen i sommer for å se på konsentrasjonsleirene. Han har aldri fått gjort det fordi han har vært syk og hver gang han har planlagt det har det skjedd noe som gjorde at han ikke kunne gjøre det, så vi ville at han skulle oppleve å se det med sine egne øyne. Jeg ville være der med han når vi skulle gå rundt på store arbeidsplasser som en gang for mange år siden var et sted hvor tusner av mennesker ble drept.
Farfars store lidenskap var krig. Han kunne alt; klokkeslett, datoer, navnet på viktige mennesker og sikkert de fleste bøkene som omhandlet dette temaet. Jeg ville gjøre noe spesielt med han, noe som ville skape triste, men gode minner. Men dette ble det ikke tid til. Natt til 22. Mars fikk han et hjerteinfarkt. Jeg var på kino med tre venner, og når pappa sa det viste jeg at det skulle ta slutt, jeg viste at jeg aldri fikk se han igjen. Alle sa til meg at farfar hadde vært gjennom så mye, så dette skulle han klare. Han skulle vinne over det, han skulle bli bra igjen.. Sa de. Jeg satt oppe hele natten og tenkte på han. Jeg skrev til og med en sang til han, jeg tenkte på hvordan det ville være å ikke ha en farfar mer, å ikke lengre møte en mann som gliste fra øre til øre hver gang jeg så han. Den kvelden sa jeg til mamma at jeg ville til bergen, med en gang. Jeg viste han ikke skulle klare det, og jeg ville så gjerne ta et siste farvel før han var borte for alltid. Men dette fikk jeg ikke lov til, alt skulle gå bra. Jeg fikk heller ikke lov av pappa, så jeg ble værende igjen her da, i Oslo på andre siden av landet mens farfaren min lå for døden i Bergen.. Jeg sovnet endelig, og senere på natten kom mamma inn. Hun pleide aldri å komme å vekke meg, så jeg skjønte noe var galt. Hun la seg over meg og holdt meg hardt fast og samlet litt mot før hun visket til meg at MIN farfar var død. Jeg kunne ikke tro det, jeg kunne ikke føle eller kjenne. Jeg ble fylt med sinne og alt jeg gjorde var skrike mens tårene bare rant fort nedover kinnene mine.
Jeg hadde nå 3 besteforeldre igjen og jeg fikk aldri noen sinne høre stemmen hans mer, se han mer eller føle den gleden hver gang jeg så han..
Farfar er mitt største forbilde, og det har han alltid vært. Han mistet sin far i krigen da han var 6 år, han har vært sjømann og blitt tatt av såkaldte pirater. Han har opplevd kreft 4 ganger, mistet fingeren sin og fått 3 barn og mistet 2 barn. Han har opplevd å få 5 barnebarn og det 6 barnebarnet født en månde etter han forlot oss. Det å miste han er det tungeste jeg noen sinne har opplevd.
Tanken på at jeg ikke har en farfar mer er så smertefull..
Jeg dro til bergen samme dagen som farfar døde, og jeg fikk være med familien for å se han den siste gang. Jeg leste et brev jeg hadde skrevet til han for han mens han lå der og jeg hadde kjøpt en bok som om krigen; han største lidenskap som jeg la ved siden av han. Jeg la også en rose i kisten som jeg hadde skrevet en siste hilsen på. Jeg holdt han i hånden og snakket til han. Når vi skulle pakke han inn i silketeppene som lå i kisten var jeg den som tok det lille silketeppet over ansiktet hans. Jeg var med på å låse kisten og jeg var også med på å bære kisten hans i begravelsen.
Jeg føler at jeg er i en slags transe hvor alt er mørkt og trist. Jeg er ikke meg selv mer. Jeg er ikke med venner mer, jeg ler ikke som jeg gjorde før og alt jeg tenker på er han. Farfar er en stor del av livet mitt, selv om han ikke er mer mer så vil han alltid eksistere i hjertet mitt.
In loving memory: Erling Aarland. Jeg er så fryktelig glad i deg, og jeg savner deg mer enn noe annet.
Dette var det siste bildet som ble tatt av meg og farfar på samme bilde, og også siste bildet som ble tatt av oss 3 sammen.
Til et hvert menneske!
Akkurat nå er det utrolig deilig å komme til en blogg hvor det kun er noen få som følger med jevnlig, slipper mas fra andre om at jeg blogger sjeldent, slipper maset om når jeg begynner å blogge fast igjen og spørsmål. Det er så deilig å ha et sted hvor jeg kan skrive når jeg vil uten at det er spesielt mange som maser og spør spørsmål, her kan jeg skrive akkurat det jeg vil og akkurat nå ikke få mer enn 1-3 komentarer, det er deilig.
Jeg må si jeg er utrolig sliten etter alt som har skjedd siden farfar døde; svøpning, begravelse, søvnløse netter, vekt tap også videre.. Det som er så bra akkurat nå og det som holder meg oppe er egentlig at andre skjønner at jeg ikke vil snakke om det, og jeg kan le eller grine så mye jeg vil uten at de spør hva som har skjedd og heller bare støtter meg.
Men til de som måtte bry seg, jeg kan ikke bry meg mindre om hva andre sier til meg nå, enten det er positivt eller negativt. Jeg kunne ikke brydd meg mindre, for døden til farfar har fått meg til å forstå hva som er viktig her i livet, det å ta vare på hverandre. Fellesskap, venner og familie! Ikke de som slenger dritt til deg over facebook eller msn som ikke en gang kan manne seg opp for å si hva som er galt når jeg ikke en gang kjenner dem, altså hva skjedde med fred på jorden og alt det der?
Men som sagt, jeg kunne ikke brydd meg mindre, jeg vet hva som er viktig i livet, og jeg gidder ikke bruke tiden min i motsetning til andre å sitte på facebook eller msn og skrive stygt til hverandre, da er det du som er tragisk, det er du som har så lite å gjøre at du rakker ned på andre i steden, men det er deres problem, jeg bryr meg ikke mer, jeg tar det ikke til meg, jeg blir ikke flau over at det fins mennesker som ikke liker meg, eller hater meg. Sånn er livet, man kan ikke like alle.
Det er også mange ikke jeg takler, eller liker i det hele tatt - men jeg sitter ikke og slenger dritt til de, for jeg er ikke sånn mer. Før kunne jeg sitte i fler timer og rakke ned på andre mennesker, fortelle alt hva som er galt med de, men egentlig har det bare vært meg hele tiden, det er jeg som har vært idiot, og alt jeg har sagt det til andre har jeg beskrevet meg selv; selvopptatt. Å ikke bry seg om andre eller annet enn seg selv og de du er glad i akkurat da, de som får deg til å le. Men hva hvis du hadde sagt til meg at jeg var så stygg at du ble kvalm hver gang du gikk forbi meg, eller at ingen liker meg, og jeg hadde dødd dagen etterpå, og du forsto hva du hadde gjort? Hadde ikke du fått en helt utrolig dårlig samvittighet, hvis du i det hele tatt eier en?
Jeg har som sagt rakket ned på andre før, sittet i fler timer bak en datamaskin som en 8 åring og skrevet til de jeg ikke liker at jeg hater de, men hva er egentlig det å hate noen? Jeg vet ikke hvordan det er, for jeg hater ingen. Jeg har ikke samvittighet til å hate et annet menneske, ikke når livet er så brutalt som det er og kan være.
Hva om alle dine nærmeste dør i en ulykke i dag, eller i morgen eller om en måned? Hva gjør du da, hvordan takler du det? Livet er så utrolig kort, for mange kan det vare i kun noen få år, men med andre kan det vare opp til 100 år, det er ikke alle som er like heldige. Man leser jo om sånt i avisene og på internett; et fly krasjet i svergie og alle omkom.
Hva om det hadde vært deg eller meg? Du kan ikke si at du ikke bryr deg, for hvertfall må du være ganske trang i hodet. Jeg har skjønt hva som er viktig her i livet, og det er utrolig leit at man lærer og skjønner det gjennom å miste en du er glad i, men sånn er det. Jeg tror ikke jeg er den eneste som har hatt tanken at det aldri skjer, så det er ikke vits å tenke på det.. I dag vet jeg om fler som har mistet en av foreldrene sine, venner, søsken og ytre familie, mennesker drar alltid. Men til hvor? Himmelen? Helvete? Ingen steder?
Ingen vet, og en dag blir det også du som forsvinner selv om du vil eller ikke, det er livets gang. Alt på denne jorden skal dø en gang, selv planeten vår. Om noen tusner av år er det sikkert ikke et eneste bevis på at vi levde, du og jeg. Men det forandrer jo ikke evigheten, vennskap og kjærligheten mellom mennesker.
Savnet, et hull i hjertet som aldri forsvinner og aldri blir fylt med noe annet, det vil alltid være din plass i mitt hjerte, og din plass i et annet hjerte som tilhører fler, savnet vil aldri forsvinne.
Det med prioritering av mobbing, sjelsord fremfor alt godt.. Det er så mange som velger det feile, for de ser ikke hva som er rett og hva som er galt før lenge etterpå. Jeg vet jeg har sett det, jeg vet det.
Man ødlegger så mange liv ved å si stygge ting, man ødlegger liksom noe i et menneske. Man kan skjule smerten, skjære et smil som kun du vet er falskt eller le en latter som egentlig ikke er din mens du selv føler at alt raser, men hva skal man gjøre? Slutte å leve? Resultatet er å ikke leve i det hele tatt..
Jeg må si jeg er utrolig sliten etter alt som har skjedd siden farfar døde; svøpning, begravelse, søvnløse netter, vekt tap også videre.. Det som er så bra akkurat nå og det som holder meg oppe er egentlig at andre skjønner at jeg ikke vil snakke om det, og jeg kan le eller grine så mye jeg vil uten at de spør hva som har skjedd og heller bare støtter meg.
Men til de som måtte bry seg, jeg kan ikke bry meg mindre om hva andre sier til meg nå, enten det er positivt eller negativt. Jeg kunne ikke brydd meg mindre, for døden til farfar har fått meg til å forstå hva som er viktig her i livet, det å ta vare på hverandre. Fellesskap, venner og familie! Ikke de som slenger dritt til deg over facebook eller msn som ikke en gang kan manne seg opp for å si hva som er galt når jeg ikke en gang kjenner dem, altså hva skjedde med fred på jorden og alt det der?
Men som sagt, jeg kunne ikke brydd meg mindre, jeg vet hva som er viktig i livet, og jeg gidder ikke bruke tiden min i motsetning til andre å sitte på facebook eller msn og skrive stygt til hverandre, da er det du som er tragisk, det er du som har så lite å gjøre at du rakker ned på andre i steden, men det er deres problem, jeg bryr meg ikke mer, jeg tar det ikke til meg, jeg blir ikke flau over at det fins mennesker som ikke liker meg, eller hater meg. Sånn er livet, man kan ikke like alle.
Det er også mange ikke jeg takler, eller liker i det hele tatt - men jeg sitter ikke og slenger dritt til de, for jeg er ikke sånn mer. Før kunne jeg sitte i fler timer og rakke ned på andre mennesker, fortelle alt hva som er galt med de, men egentlig har det bare vært meg hele tiden, det er jeg som har vært idiot, og alt jeg har sagt det til andre har jeg beskrevet meg selv; selvopptatt. Å ikke bry seg om andre eller annet enn seg selv og de du er glad i akkurat da, de som får deg til å le. Men hva hvis du hadde sagt til meg at jeg var så stygg at du ble kvalm hver gang du gikk forbi meg, eller at ingen liker meg, og jeg hadde dødd dagen etterpå, og du forsto hva du hadde gjort? Hadde ikke du fått en helt utrolig dårlig samvittighet, hvis du i det hele tatt eier en?
Jeg har som sagt rakket ned på andre før, sittet i fler timer bak en datamaskin som en 8 åring og skrevet til de jeg ikke liker at jeg hater de, men hva er egentlig det å hate noen? Jeg vet ikke hvordan det er, for jeg hater ingen. Jeg har ikke samvittighet til å hate et annet menneske, ikke når livet er så brutalt som det er og kan være.
Hva om alle dine nærmeste dør i en ulykke i dag, eller i morgen eller om en måned? Hva gjør du da, hvordan takler du det? Livet er så utrolig kort, for mange kan det vare i kun noen få år, men med andre kan det vare opp til 100 år, det er ikke alle som er like heldige. Man leser jo om sånt i avisene og på internett; et fly krasjet i svergie og alle omkom.
Hva om det hadde vært deg eller meg? Du kan ikke si at du ikke bryr deg, for hvertfall må du være ganske trang i hodet. Jeg har skjønt hva som er viktig her i livet, og det er utrolig leit at man lærer og skjønner det gjennom å miste en du er glad i, men sånn er det. Jeg tror ikke jeg er den eneste som har hatt tanken at det aldri skjer, så det er ikke vits å tenke på det.. I dag vet jeg om fler som har mistet en av foreldrene sine, venner, søsken og ytre familie, mennesker drar alltid. Men til hvor? Himmelen? Helvete? Ingen steder?
Ingen vet, og en dag blir det også du som forsvinner selv om du vil eller ikke, det er livets gang. Alt på denne jorden skal dø en gang, selv planeten vår. Om noen tusner av år er det sikkert ikke et eneste bevis på at vi levde, du og jeg. Men det forandrer jo ikke evigheten, vennskap og kjærligheten mellom mennesker.
Savnet, et hull i hjertet som aldri forsvinner og aldri blir fylt med noe annet, det vil alltid være din plass i mitt hjerte, og din plass i et annet hjerte som tilhører fler, savnet vil aldri forsvinne.
Det med prioritering av mobbing, sjelsord fremfor alt godt.. Det er så mange som velger det feile, for de ser ikke hva som er rett og hva som er galt før lenge etterpå. Jeg vet jeg har sett det, jeg vet det.
Man ødlegger så mange liv ved å si stygge ting, man ødlegger liksom noe i et menneske. Man kan skjule smerten, skjære et smil som kun du vet er falskt eller le en latter som egentlig ikke er din mens du selv føler at alt raser, men hva skal man gjøre? Slutte å leve? Resultatet er å ikke leve i det hele tatt..
HVA SYNS DERE OM DESIGNET PÅ BLOGGEN? :-)
Klokken er sent, men same shit.. jeg vil gjerne ha deres mening på hva dere syns om designet på bloggen?
takk og gud for at det fins speil..............
I'm running wild among all the stars above, getting high
Beautiful dawn, lights up the shore for me. There's nothing else in the world, I'd rather wake up and see with you. Beautiful dawn, I'm chasing time again. Thought I would die as a lonely man, in the endless night. But now i'm high, running wild among all the stars above. Sometimes it's hard to believe you remember me. Beautiful dawn, melts with the stars again. Do you remember the day when my journey began? Will you remember the end of time? Beautiful dawn, you're just blowing my mind again. Thought I was born to endless nights, until you shine. But now I'm high, running wild among all the stars above. Sometimes it's hard to believe you remember me. Will you remember my shoulder when I'm grey and older? Promise me tomorrow starts with you, getting high and running wild among all the stars above. Sometimes it's hard to believe you remember me. But now i'm high, and running wild among all the stars above. Sometimes it's hard to believe you remember me, but now I'm high and running wild among all the stars above..
_________________****_________________
En vakker begynnelse, lyser opp kysten for meg. Det er ingenting i hele verden, Jeg vil heller våkne om morningen ved deg med min side. En vakker begynnelse, jeg jager tiden igjen. Jeg trodde jeg skulle dø som en gammel dame, gjennom den uendelige natten. Men nå er jeg høy, jeg løper villt blandt alle stjernene ovenfor. Noen ganger er det vanskelig å tro at du husker meg. En vakker begynnelse, smelter med stjerne igjen. Kan du huske den dagen reisen min begynte? Vil du huske det til det siste øyeblikk? En vakker begynnelse, du skyver vekk alle tankene mine igjen. Jeg trodde jeg var født i en uendelig natt, helt til jeg så deg. Men nå er jeg høy, jeg løper vildt blandt alle stjernene ovenfor. Noen ganger er det vanskelig å tro at du husker meg. Vil du huske skulderen min når jeg er gammel og grå? Lov meg at i morgen starter med oss, at vi blir høy og løper vildt blandt alle stjernene ovenfor. Noen ganger er det vanskelig å tro at du husker meg, men nå er jeg høy og løper vildt blandt alle stjernene ovenfor. Noen ganger er det vanskelig å tro at du husker meg, men nå er jeg høy og løper vildt blandt alle stjernene ovenfor..
James Blunt - High
_________________****_________________
En vakker begynnelse, lyser opp kysten for meg. Det er ingenting i hele verden, Jeg vil heller våkne om morningen ved deg med min side. En vakker begynnelse, jeg jager tiden igjen. Jeg trodde jeg skulle dø som en gammel dame, gjennom den uendelige natten. Men nå er jeg høy, jeg løper villt blandt alle stjernene ovenfor. Noen ganger er det vanskelig å tro at du husker meg. En vakker begynnelse, smelter med stjerne igjen. Kan du huske den dagen reisen min begynte? Vil du huske det til det siste øyeblikk? En vakker begynnelse, du skyver vekk alle tankene mine igjen. Jeg trodde jeg var født i en uendelig natt, helt til jeg så deg. Men nå er jeg høy, jeg løper vildt blandt alle stjernene ovenfor. Noen ganger er det vanskelig å tro at du husker meg. Vil du huske skulderen min når jeg er gammel og grå? Lov meg at i morgen starter med oss, at vi blir høy og løper vildt blandt alle stjernene ovenfor. Noen ganger er det vanskelig å tro at du husker meg, men nå er jeg høy og løper vildt blandt alle stjernene ovenfor. Noen ganger er det vanskelig å tro at du husker meg, men nå er jeg høy og løper vildt blandt alle stjernene ovenfor..
James Blunt - High
Noen ganger faller livet sammen i små trekk, og nå har det skjedd
Døden er min største frykt. Tanken på å miste noen gjennom den gjør meg kvalm og livredd, men nå har det skjedd. Mitt bånd til hvert enkelt familie medlem er sterkt, og hvis noe skjer med en av de, frykter jeg alltid det værste.
For en uke siden i dag var jeg på kino med Madelen, Joakim og William. Vi snakket og lo og hadde det veldig kjekt, helt til telefonen min ringte. Det var pappa som ringte fra Bergen, så når jeg tok den lo jeg sammen med de andre og prøvde å hinte til at jeg skulle ringe han opp igjen senere, men så sa han at farfar hadde fått hjerte infarkt og lå på sykehuset. Alt skulle gå greit, og han skulle bli utskrevet om noen dager, i følge sykehuset.
Selv om han sa at det ikke var noen fare, begynte en etter en tåre trille nedover kinnet mitt. Jeg prøvde å ikke tenke på det, og sa til meg selv at alt skulle gå bra. Jeg sendte melding til både pappa og min bror som skulle besøke han dagen etterpå på sykehuset og sa at de måtte hilse masse fra meg, si at jeg var veldig glad i han og at jeg skulle besøke han når jeg kom til bergen neste helg.
Pappa hadde allerede vært der med deler av familien og de hadde prøvet å snakke med han. Han hadde vondt i brystet, var sliten og det var koblet til masse maskiner. Når de skulle dra sa han "Takk for at dere kom, vi sees i morgen".
Når jeg kom hjem fra kinoen ringte jeg pappa og sa at jeg ville til Bergen den samme kvelden, prøvde å overtale mamma, jeg viste det var noe galt. Farfar hadde vært mye syk og forgie gang jeg var i bergen fikk jeg ikke lov til å være med ned og besøke han og farmor fordi farfar var syk og de ville ikke at jeg skulle se han sånn.
Både mamma og pappa sa nei. Jeg fikk ikke lov til å dra. Mamma og pappa sa at alt ville gå bra, de på sykehuset hadde jo sagt det.
I og med at det var sent og det var skole dagen derpå måtte jeg legge meg, men jeg fikk ikke sove. Jeg ville være våken hele natten hvis det skulle skje noe, og mens jeg lå der alene med tårene trillende nedover kinnet bestemte jeg meg for at jeg skulle skrive en sang til han, i tilfelle noe skulle gå galt. Hey you, open your eyes and stay with me. Etter en stund sovnet jeg, og det gikk ikke mange timene før mamma kom opp. Hun satt seg ned ved sengekanten, la seg over meg for å holde meg fast og visket "Mathilde, farfar er død". Jeg skjønte ingenting, men likevel skrek jeg og blusset ut i tårer, jeg hadde vist det hele tiden, og nå var han borte.
Jeg fikk dra til bergen på mandags kveld, vi har hatt svøpning og begravelsen er på tirsdag. Jeg skal være med å bære kisten, jeg var med på å svøpe han. Jeg skrev et brev til han som jeg leste til han, der han lå så kald og stiv. Farfaren min var borte. Han pustet ikke mer, brystet hans hoppet ikke av hjerteslag mer, han var bare borte.
Jeg vil ha tilbake min farfar, jeg brukte ikke nok tid på han. Jeg fikk aldri fortalt hvor glad jeg var i han og at han var og er mitt største idol. Vi skulle dra til polen i sommer, meg, pappa og farfar. Farfar hadde alltid ønsket å dra til polen for å se på konsentrasjonsleirene, og vi skulle gjøre det, sammen. Men nå er det for sent..
Jeg savner han så mye at det gjør vondt i brystet hver gang jeg tenker på han.
Noen ganger faller livet sammen i små trekk, og nå har det skjedd. Jeg har mistet min farfar.
Dette var det siste bildet som ble tatt av meg, farmor og farfar sammen.
Hvil i fred farfar, takk for alt. Jeg vil aldri glemme deg..
non-stop blogging til tirsdag neste uke
Hei dere!
Grunnen til at det ikke har vært noen blogging nå er fordi farfaren min har vært veldig syk og natt til 23. mars døde han av hjerte infarkt. Jeg reiser til Bergen i kveld for å være med familien og skal være der til tirsdag neste uke, så det kommer heller ikke til å bli noe blogging frem til da.
Beklager det, men jeg må være med familien min nå.
Grunnen til at det ikke har vært noen blogging nå er fordi farfaren min har vært veldig syk og natt til 23. mars døde han av hjerte infarkt. Jeg reiser til Bergen i kveld for å være med familien og skal være der til tirsdag neste uke, så det kommer heller ikke til å bli noe blogging frem til da.
Beklager det, men jeg må være med familien min nå.
bahah, cry me a river!
Antikk smykker, pelsjakke, store ringer, elegante bluser og kule sko er døds kult og jeg jeg likte det!
Nå har jeg sittet på polyvore i sikker langt over en time og bladd gjennom fler sider med klær fra forskjellige internett sider, og nok en gang frister det å rane en bank sånn at jeg kan kjøpe det.
Grunnen til at jeg ikke legger ut bilder av meg selv eller omgivelsene her, er fordi jeg klarte å glemme kamera-ledningen og jeg gidder ikke løpe rundt med kameraet hele tiden heller.
Men for deres informasjon har jeg bare sittet inne i hele dag, jeg gadd ikke en gang og gå i bakken fordi jeg var så trøtt i morges.
ja-ja. hva syntes dere om oppsettingen på bildet egentlig, smykkene, ringene, klærene, pelsjakken og skoene? i liked it!
Ukens sanger
Linda Kiraly - Cant let go
Ganske fin sang, både fengende og nydelig tekst.
Hayden Pattentiere - wake up call
Miley Cyrus - Butterfly, fly away
Holdt i fangenskap av sin egen far i 24 år og fødte 7 barn.
Har dere sett på nyhetene i det siste? Jeg så på nyhetene i morges før jeg hadde hørt litt om en sak som jeg reagerer sterkt på. I Østerrike er det nemmelig en 73 år gammel mann med navnet Josef Fritzl som har holdt datteren sin i fangenskap, voldtatt og fått 7 barn med henne i tvang. Datteren, Elizabeth Fritzl ble holdt i fangenskap i 24 år i en lyd-isolert kjeller, og ble funnet i april i fjord for å få det ene barnet dems på sykehus.
28. august 1984: 18-årige Elisabeth blir tatt til fange i familiens kjeller av Josef.
September 1984: Foreldrene forteller myndighetene at de har mottatt et brev fra Elisabeth, hvor hun ber om at de ikke leter mer etter henne. Brevet skal sannsynligvis ha blitt forfalsket av faren. Josef forteller at datteren er med i en sekt og ikke ønsker kontakt med omverden.
1989: Elisabeth føder sitt første barn, Kerstin, i fangenskap med Fritzl som far til både Elizabeth og Kerstin.
1990: Elisabeth får en sønn.
1992: Elisabeth føder sitt tredje barn.
Ifølge Josef ble barn nummer to og tre forlatt av datteren på trappen sammen med et brev fra Elisabeth der hun forklarer at hun ikke kan ta seg av dem. De vokser opp hos Josef og hans kone.
1994: Elisabeth får nok en jente.
1996: Elisabeth føder tvillinger, men kun en gutt overlever. Josef brenner den døde babyen.
2002: Den siste sønnen som er født et par år tidligere blir tatt inn hos Josef og bestemoren med samme begrunnelse som barn nummer tre og fire.
De tre yngste barna blir værende i fangenskap sammen med Elisabeth. De tre eldste bor hos Josef og konen Rosmarie.
19 april, 2008: Den eldste jenta kommer alvorlig syk til sykehuset i Amstetten. Sykehuset etterlyser moren for å få livsviktig informasjon om 19-åringens medisinske historie. I løpet av uka slippes Elisabeth og de tre barna i kjelleren fri.
26. april, 2008: Josef Fritzl blir arrestert. Han tilstår å ha voldtatt datteren og holdt henne innestengt i 24 år.
29. april, 2008: DNA-treff bekrefter at Josef Fritzl er far til datterens barn. 73-åringen varetektsfengsles i to uker.
Kilde: tv2
Fritzl er nå dømt til livstid, og jeg som alle andre håper han råtner i helvete.
Q: Hva mener dere om saken?
Dette er da huset hvor Fritzl bodde med sin kone Rosmarie, hvor de hadde fler leieboere og hvor Elizabeth fødte 7 barn med sin egen far og ble holdt i fangenskap i 24 år.
Hvis det hadde vært opp til meg hadde jeg skutt han!
No lies, just love!
Hvis jeg kunne fly, hadde jeg gjort det. Hvis jeg hadde fått valget om å være supermann, hadde jeg valgt det. Hvis man kunne unngå å si noe feil eller gjøre noe feil hadde jeg gjort det. Hvis jeg kunne velge å være en annen jente i akkurat et minutt mens jeg snakker med en jeg vil imponere, hadde jeg gjort det.
Jeg mener ikke være et annet menneske, men å ikke være beskjeden. Jeg får aldri i gang en samtale, og grunnen er vel at jeg vet ganske godt selv hvordan det vil gå om jeg tar meg nær, bli forelsket og leve lykkelig. Spiller ingen rolle om det er en uke eller et år, jeg vil smile igjen som jeg gjorde før, jeg vil hoppe ut av sengen som jeg gjorde før.
Jeg vil være 8 år igjen - hvor den vondeste smerten er smerten du får når du faller og skraper opp kneèt og den eneste gutten som fins for deg er pappa. Kjærlighet fra gutten du liker er et lite kyss på kinnet.
Jeg savner det å kunne le hver eneste dag, leke kysseleken og løpe etter guttene i flokker. Der hvor karakterer ikke fantes, hvor det er en poengsum på hvor flink du var.
Jeg er lei av å late som jeg ikke bryr meg, gjemme meg bak den jeg egentlig er, for sannheten er at jeg er redd. Jeg er redd for å glemme alt, redd for å savne noen og redd for å miste noen. Jeg er redd for døden, jeg er redd for kjærlighet og jeg er redd for nye vennskap. Jeg føler en smerte i magen hver gang jeg hører om et dødsfall, en brukket tå eller en vridd ankel. Hver gang jeg hører et skrik får jeg nesten hjerte infarkt for at en morder skal komme og kutte meg i to. Jeg er redd for dommedagen, og jeg er redd for mørket.
Vi vokser opp så fort at jeg rekker ikke vende meg til det å være ungdom. Man er barn og løper rundt og plutselig er du ungdom og praktisk talt hele barndommen din er forbi. Du får den aldri tilbake, og du kan ikke ta tilbake det du sa om nabo-jenten eller hva du sa til læreren når du fikk melding med hjem.
Livet er for kort til å være redd, for kort til å ønske seg noe annet og for kort til å bruke flere timer på og gråte over at en dumpet deg eller fordi noen rakker ned på deg. Dette for meg er noe jeg snart må lære meg, om to år er jeg 18 og om litt over 1 år bor jeg helt alene i London, uten mamma eller pappa og gråte på skulderen til hvis jeg trenger det.
Poenget mitt er at livet er kort og det er ikke noe for pingler. Hva lever vi for? For å spise, drikke, være full, feste og få venner og ha familie? Man mister jo alt en dag, og plutselig er du helt alene uten familie og venner.
Jeg vil være barn resten av livet, jeg vil ikke bli gammel og være alene, jeg vil ikke dø alene. Jeg vil være best på alle måtene jeg kan, jeg vil være meg selv uten at noen skal dømme, snakke eller fortelle meg hvor dårlig jeg er på det, hvor dårlig du er på det..
Livet er for kort til å klage, for kort til å krangle og nesten litt for kort til å leve et mer eller mindre perfekt liv. Jeg vil egentlig bare være meg selv, men omgivelsene gjør det så mye vanskeligere, det gir en illusjon for meg at livet er vanskelig, at det er hardt. Men hva er det vi frykter egentlig? At noen skal si du er dum? Det er ikke verdt det, og det er absolutt ikke verdt syting, gråting eller noe av det.
Livet er kort, så lev det!
No lies, just love. Det burde vært budskapet her i verden..
Jeg mener ikke være et annet menneske, men å ikke være beskjeden. Jeg får aldri i gang en samtale, og grunnen er vel at jeg vet ganske godt selv hvordan det vil gå om jeg tar meg nær, bli forelsket og leve lykkelig. Spiller ingen rolle om det er en uke eller et år, jeg vil smile igjen som jeg gjorde før, jeg vil hoppe ut av sengen som jeg gjorde før.
Jeg vil være 8 år igjen - hvor den vondeste smerten er smerten du får når du faller og skraper opp kneèt og den eneste gutten som fins for deg er pappa. Kjærlighet fra gutten du liker er et lite kyss på kinnet.
Jeg savner det å kunne le hver eneste dag, leke kysseleken og løpe etter guttene i flokker. Der hvor karakterer ikke fantes, hvor det er en poengsum på hvor flink du var.
Jeg er lei av å late som jeg ikke bryr meg, gjemme meg bak den jeg egentlig er, for sannheten er at jeg er redd. Jeg er redd for å glemme alt, redd for å savne noen og redd for å miste noen. Jeg er redd for døden, jeg er redd for kjærlighet og jeg er redd for nye vennskap. Jeg føler en smerte i magen hver gang jeg hører om et dødsfall, en brukket tå eller en vridd ankel. Hver gang jeg hører et skrik får jeg nesten hjerte infarkt for at en morder skal komme og kutte meg i to. Jeg er redd for dommedagen, og jeg er redd for mørket.
Vi vokser opp så fort at jeg rekker ikke vende meg til det å være ungdom. Man er barn og løper rundt og plutselig er du ungdom og praktisk talt hele barndommen din er forbi. Du får den aldri tilbake, og du kan ikke ta tilbake det du sa om nabo-jenten eller hva du sa til læreren når du fikk melding med hjem.
Livet er for kort til å være redd, for kort til å ønske seg noe annet og for kort til å bruke flere timer på og gråte over at en dumpet deg eller fordi noen rakker ned på deg. Dette for meg er noe jeg snart må lære meg, om to år er jeg 18 og om litt over 1 år bor jeg helt alene i London, uten mamma eller pappa og gråte på skulderen til hvis jeg trenger det.
Poenget mitt er at livet er kort og det er ikke noe for pingler. Hva lever vi for? For å spise, drikke, være full, feste og få venner og ha familie? Man mister jo alt en dag, og plutselig er du helt alene uten familie og venner.
Jeg vil være barn resten av livet, jeg vil ikke bli gammel og være alene, jeg vil ikke dø alene. Jeg vil være best på alle måtene jeg kan, jeg vil være meg selv uten at noen skal dømme, snakke eller fortelle meg hvor dårlig jeg er på det, hvor dårlig du er på det..
Livet er for kort til å klage, for kort til å krangle og nesten litt for kort til å leve et mer eller mindre perfekt liv. Jeg vil egentlig bare være meg selv, men omgivelsene gjør det så mye vanskeligere, det gir en illusjon for meg at livet er vanskelig, at det er hardt. Men hva er det vi frykter egentlig? At noen skal si du er dum? Det er ikke verdt det, og det er absolutt ikke verdt syting, gråting eller noe av det.
Livet er kort, så lev det!
No lies, just love. Det burde vært budskapet her i verden..
Hvis noen har en genial plan om hvordan man raner en bank uten og bli tatt blir jeg gledelig med!!
I dag har jeg vært innom asos, og de har så mye fint at jeg kunne bare kjøpt alt sammen hvis jeg hadde vært god for fler tusen kroner.
Nå har det seg sånn at jeg har begynt og jobbe i butikken til mamma for å tjene penger, så jeg kan ikke bruke noe av det. Jeg skal nemmelig kjøpe mac, iphone og samtidig ha ferie penger, good luck me!
frynser skal visst nok være inn i år, og det er jo også veldig elegant om du bruker det riktig. Jeg digget fargen og skjorten!
Myke mot harde farger slår alltid ann, og jeg elsket det at det både er en "genser" og cardigin. Nok en gang, luv it!
Vet ikke om dere ser det, men det er en paljett-bukse! Dette blir døds kult om du bruker print tee eller en fin skjorte til!
Jeg vet ikke helt om jeg likte "strekene" på denne skjorten, men i helhet syns jeg den var rå lekker!
Print tee, døds kult!
Kan fort bli kjedelig, men likte antrekket!
Jeg digget denne bukse-tightsen! Kanskje ikke noe jeg hadde gått med, men med rett tilbehør kan det bli le-le-lekkert!
Kjempe søtt!
Elsket fargen og formen!
Nå har det seg sånn at jeg har begynt og jobbe i butikken til mamma for å tjene penger, så jeg kan ikke bruke noe av det. Jeg skal nemmelig kjøpe mac, iphone og samtidig ha ferie penger, good luck me!
frynser skal visst nok være inn i år, og det er jo også veldig elegant om du bruker det riktig. Jeg digget fargen og skjorten!
Myke mot harde farger slår alltid ann, og jeg elsket det at det både er en "genser" og cardigin. Nok en gang, luv it!
Vet ikke om dere ser det, men det er en paljett-bukse! Dette blir døds kult om du bruker print tee eller en fin skjorte til!
Jeg vet ikke helt om jeg likte "strekene" på denne skjorten, men i helhet syns jeg den var rå lekker!
Print tee, døds kult!
Kan fort bli kjedelig, men likte antrekket!
Jeg digget denne bukse-tightsen! Kanskje ikke noe jeg hadde gått med, men med rett tilbehør kan det bli le-le-lekkert!
Kjempe søtt!
Elsket fargen og formen!
HEI! lenge siden! hvordan går det?
Nå er det en stund siden jeg blogget sist, og grunnen til det var at jeg aldri fikk det domenet jeg ventet på, så jeg forblir med blogg.no for øyeblikket.
I dag har jeg fått sjangsen til å tenke litt, ikke fordi jeg sitter og tenker mye, men fordi jeg hadde ting jeg må tenke over. Det er snart sommerferie, som vil si slutt på ungdomsskole og inn på videregående. Ungdomsårene går fort forbi nå, og nå er det faktisk bare 2 år til jeg blir myndig og kun et år til jeg flytter alene, til et nytt land for å gå på frisørskole. Ikke noe mamma mer nei, det blir jobb, skole, messer og arbeid. Skolen jeg skal gå på husker ikke hva heter, men det skal vist nok være en av de beste i europa, så jeg kan ikke si at jeg gruer meg.
Ulrikke Lund skrev faktisk noe som jeg reagerte på i dag, og jeg syns alle burde lese det, så jeg syns alle skal gå inn og se her.
Nå skal jeg sove godt i min store seng, men først skal jeg se nok en episode av one tree hill!
haha, i love this pic
